Notater
Treff 1 til 50 av 197
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | "... en festlig kar som i høyeste grad satte sitt preg på utviklingen i Bergen Turlag. Med sitt gode humør var han selvskreven når det gjaldt å få fart og liv på lagets møter. Han hadde et pågangsmot som vi andre bare kunne misunne ham. Når han brente for en sak, skydde han ingen vanskeligheter. De var til for å overvinnes. Det var hans fortjeneste at vi fikk i sving orienteringsløp i Bergen, og det var han som gjorde det økonomisk mulig at Kjenn Ditt Land, Bergen, gjennom en menneskealder kunne utgi sin årbok. En turkamerat i ordets beste forstand." | Gåsland, Ludvig Johannesson (I3)
|
| 2 | "Han var den snilleste av dem alle. Han var et menneske du skulle lete lenge etter. Da foreldrene døde overtok han huset på Straen samtidig som han var både far og mor for 4 barn, Helene, Dagny, Nora og Torleif. | Melbo, Didrik (I5906)
|
| 3 | "Han var fæl til å drikke, så hun hadde det ikke godt". | Ukjent (I5912)
|
| 4 | "Hr. Øvrebø er en bramfri mand, der til alle tider har gaat op i sit arbeide med en aldrig svigtende interesse. Han har været besjælet av en arbeidsglæde som er sjelden og som sikkert er et utslag av det særdeles gode forhold spm altid har hersket mellom ham og hans frima." (Bergens Aftenblad 27. april 1928) | Øvrebø, Bendik Christen Johannesson (I20)
|
| 5 | "Hun var snill og god og var en kjær tante". | Melbo, Helene (I5895)
|
| 6 | 01.07.1934: Aspirant i Bergen Politi. 1935: Politikonstabel i Bergen Politi. fra 1945: tilsatt ved landsvikavdelingen fra 1948: tilsatt ved Overvåkningsavdelingen, først først førstebetjent senere og som avdelingssjef 01.07.1970-30.06.1971: Overbetjent ved kriminalavdelingen | Thuland, Dankert Orlando Emanuel (I17)
|
| 7 | 1. ektefelle | Familie: Helge Rongen / Åshild Einarsdatter Bolstad (F44)
|
| 8 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2752)
|
| 9 | Anders bosatte seg på Rongen etter giftermålet og brukte Rongen som etternavn. Han ble neste bruker på Rongen fra 1892 da han fikk skjøte på eiendommen av svigerfaren Ole Brynildsen Rongen. | Horvei, Anders Gulleikson (I115)
|
| 10 | Anders Olsen er nevnt med huslyden sin på Vaholmen i 1801. | Lode, Anders Olsen (I3618)
|
| 11 | Anna flyttet til Evanger i 1889 hvor Nils var tilsatt som handelsbetjent i Evanger Forbruksforening. Anna er den i Rongenslekten som til nå har oppnådd den høyeste levealder, 100 1/2 år. | Bolstad, Anna Olsdatter Rongen (I109)
|
| 12 | Anna fortalte om Rong i boka "Gamalt frå Voss" - 1993-utgaven. | Rong, Anna Sofie Haldorsdatter (I530)
|
| 13 | Anna var tvillingsøster til Bertina, men født ett døgn senere. I kirkebøkene er de ført opp med ulike fødselsdager. Anna bodde sammen med søsteren Torbjørg på Rongo. Hun er nevnt som "Strikkerske" i Evanger bygdebok. | Rongen, Anna Brynildsdatter (I114)
|
| 14 | Anne-Marie ble gift til gård på Skåla. | Bjørke, Anne-Marie Skåle (I244)
|
| 15 | Antonette bodde hos dem i 1801 og overtok en del av gården (b.nr. 19, Vågsvoll) etter hans død. | Toresen, Nils Henrik (I5696)
|
| 16 | Antonette og Kristoffer flyttet med sine to minste barn til Lista "for at beboe egne brug i gaarden Voxvold". Senere kom de andre barna etter, kun eldstedatterebn Berte Ingeborg som da var gift, ble igjen i Skudeneshavn. | Andersdatter, Antonette Mentz (I3615)
|
| 17 | Audhild reiste til USA i 1951 og slo seg ned i New York der hun hadde huspost. Høsten 1954 ble hun syk og innlagt på hospital. I november fulgte hennes bror henne hjem til Norge, til Oslo, der hun ble innlagt på Rikshospitalet. Hun var født og oppvokst i Kopervik der hun hadde sin familie og venner. Hun ble 38 år gammel og var ugift. | Olsen, Audhild Tordis (I2553)
|
| 18 | Averterte etter norsk slekt i Bergens Tidende i juni 1977. Jeg tok tok på vegne av mor og mormor, og vi arrangerte et møte i Formannsvei 42 b etter at de var ankommet Hotel Orion 19-8-1977. Hun arbeidet som lærer hele livet og som pensjonist var hun mye engasjert i mye frivillig arbeid gjennom skole og menighet. | McCallum, Francis Hoium (I2527)
|
| 19 | B.nr. 1 ble delt mellom Knut Kristoffersen og Sjur Knutsen og Knut tinglyste sitt bygselsbrev på 1 v.tf., dat. 6-9-1765 | Kristoffersen, Knut (I5761)
|
| 20 | Barna emigrerte alle til USA og det meste av jorden ble solgt til deres slektning Johannes Helgesen Sørhaug. | Aanensen, Gaut Andreas (I3732)
|
| 21 | Berge er flere ganger nevnt som "Lendmand" i kirke. og tingbøkene. | Føre, Berge (I1644)
|
| 22 | Berge var bruker på øvre Nese et par år før han kom til Gåsland i 1773. Han var bruker til 1819 da han delte bruket med sønnen Hans. Bruket ble da delt i 2 små bruk, som senere fikk bnr. 3 og 4. Berge gav bnr. 4 fra seg i 1820. I 1807 sådde berge 2 t. havre, 3 skjepper poteter, avlet 10 t. havre, 3 t. poteter og fostret 8 kyr. I 1814 fostret han også 1/2 hest. Berge var bra velstående. Lagrettsmann. I 1819 er det nevnt at han eide en liten tømret sengebu og en stava høyskut. Resten av husene hørte bruket til. | Sele, Berge Nilsson (I2735)
|
| 23 | Bergensseren Dankert Thuland (1911-1976) jobbet som etterforsker for de norske myndighetene i London. Den fremragende politimannen avhørte flere av spionene tyskerne sendte fra Norge til Storbritannia. | Thuland, Dankert Orlando Emanuel (I17)
|
| 24 | Bertine og Christian drev Grand Hotel i Sauda. | Bakke, Christian (I339)
|
| 25 | Bertine og Christian drev Grand Hotel i Sauda. | Bakke, Bertine "Berta" Brynildsen Rongen (I113)
|
| 26 | Beskrevet som en arbeidsmann som går i dagleie. | Vaholmen, Ola Olsen (I3616)
|
| 27 | Bjarne var sjømann og bodde på hjemgården til kona på Husnes. | Bjørke, Bjarne (I246)
|
| 28 | Bjørn Normann rømte til Sverige under krigen. Han hoppet i sjøen ca. 1 km fra kysten og svømte inn til Varberg på svenskekysten. Senere ble han fløyet til England og gikk der inn i kompani "Linge". På et tokt til Nord-Norge med våpen, sprengstoff og sabotasjefolk og radiotelegrafister ble M/K "Brattholm" angrepet av tyske krigsskip etter at de var forrådt av norske quislinger. Mannskapet sprengte M/K "Brattholm" i luften i Toftesundet utenfor Tromsø. Bare en slapp unna fra det med livet, nemlig Bålsrud, som etter en eventyrlig flukt kom seg over til Sverige. De øvrige ble enten drept under kampen eller tatt til fange. Fangene måtte marsjere fra Tromsø ut til skytterplassen hvor de møtte graven og ble skutt på kanten av denne. På Askim kirkegård har de reist en minnestein over Bjørn-Normann. Bjørn var en av dem som ble tatt til fange og skutt av tyskerne i Tromsø. Hendelsen er beskrevet i boka "Ni liv". | Bolstad, Bjørn Normann (I173)
|
| 29 | Ble ansatt hos kjøpmann Andr. Heiberg i 1875. | Øvrebø, Bendik Christen Johannesson (I20)
|
| 30 | Ble i 1877 beskikket som "Postaabner ved Bolstadørens Postaabneri". Denne stilling hadde han til han i 1914 ved henting av posten på Vossetoget, glei på en issvull og ble påkjørt av toget. Noen dager etter ulykken døde han av skadene på Haukeland sykehus i Bergen. | Rongen, Ole Brynildsen (I99)
|
| 31 | Ble også kalt "Goffer-Andres". Var omgjengelig og lett å komme overens med. hadde mye humor. Elsket å oppholde seg i naturen, enten på sjøen eller i fjellet. Brukte alltid en stokk på sine vandreturer, og han lagde også stokker til hvert av sine barnebarn. Tilbrakte hver sommer flere uker på Rongen så lenge "gamle-sunniva" var i live. Spesielle minner: på en båttur med barnebarna Hjørdis og Inger begynte de å krangle. En smule irritert satte han dem i land på hvert sitt nes, slik at de måtte spasere hele veien hjem. | Rongen, Anders Brynildsen (I37)
|
| 32 | Bodde hos onkelen Nils Henrik og hans kone Anna og overtok en del av gården (b.nr. 19, Vågsvoll) etter hans død. Antonette er merkelig nok manntallsført 1801 både i Skudenes og Vanse. Men alle deres barn er født i Skudeneshavn. | Andersdatter, Antonette Mentz (I3615)
|
| 33 | Bodde på Gimlevang for de giftet seg fram til 1955, da de flyttet til Kongens gate 30. Kjøpte festetomt i Åsasvei nr. 3 8-4-1965 og Bellevue 21 i 1-11-1988. Kjøpte ut tomten i Åsasvei i 2005. | Matre, Magne (I8)
|
| 34 | Bodde ved Knabeneset så seint som i 1719, men flyttet så til Risnes, senere til Røynebo, som er to andre gårder i Fjotland. | Ivarson, Fredrik (I5507)
|
| 35 | Boets formue er 82 rdl. 3 ort 10 sk., gjeld og utgifter utgjør 30-1-8, derav begravelsesutg. 10-0-0, 2 års lønn til tjenestedrengen 4-1-8 og åbot på husene 5-0-0. Utlagt blir bl.a.: 3 kyr, 1 kvige, 1 oksekalv, 1 gl. hoppe, 3 t. havrekorn, 1 jernkakkelovn, 3 vårsildgarn, 1 storsildgarn, 1 færingsbåt m/seil, 20 hummerteiner, 10 v.lange, 1 sølvkanne, 1 stor gryte, 1 bakstehelle, 1 blå skjorte m/13 sølvknapper. | Kristoffersen, Knut (I5761)
|
| 36 | Boets formue var 207 rdl., derav 99-3-14 igjen til deling mellom arvingene. Enkens begravelsesvederlag utgjør 30 rdl. og bryllupsgjerd til de 2 ugifte barna 60 rdl. Utlagt blir: 3 kyr, 1 grå kvige, 1 hest, 2 1/2 t. havrekorn, 1 jernkakkelovn i dagligstuen, annet jernfang, sølv, messing, tinn og kobbervarer og "et paa øde tomt opbygt stuehus med jernkakkelovn". | Nilsen, Jon (I3641)
|
| 37 | Bosatte seg på Sakkestad og kjøpte gård der. | Storesund, Bertha Kristine Rasmusdatter (I3623)
|
| 38 | Brita kjøpte bruket i 1837 og fikk kongeskjøte. Kjøpesummen var 100 spd. Årlig jordavgift var 6 skjepper og 2 fjerdingkar bygg. På skiftet etter henne i 1946 ble bruket utlagt til Lars. Netto i boet var 350 spd. utenom jordegodset. I boet var ellers noe sølv, en slamebok, en huspostill, 1 slagur, 5 kyr, 2 geiter, 10 smaler og bl.a. 4 værer: Reikhorn, Næseveren, Broken og Balderen. | Øyjoro, Brita Pedersdatter (I2718)
|
| 39 | Brynel og Brita (døpt Brethe) brukte Føre som etternavn til 1783. Fra 1783 kalte de seg Horvei da de dette året makebyttet gården sin på Føre med en gård på Horvei, hvor de bodde etter 1783. Ved makeskiftet ble Føre taksert til 80 riksdaler og Horvei til 170 riksdaler, så Brynel måtte betale 90 riksdaler som mellomlegg ved dette gårdsbyttet. | Familie: Brynjel Olsen Fyre / Brita Bergesdatter Øvstedal (F514)
|
| 40 | Brynjulv ble eier av gården Rongen 29.06.1846, og blir omtalt med etternavnet Rongen fra denne dato. Gården tilhørte Sjur Monsson Brekkhus som solgte den for 800 speciedaler. i 1869 solgte han gården til sønnen Ole. | Horvei, Brynjulv Olsen (I97)
|
| 41 | D/S Verdande var på vei med kullast fra Cardiff i Wales til Las Palmas. | Rongen, Sigurd Koefoed (I39)
|
| 42 | Da han døde, kunne enken ikke drive gården alene og solgte den til Hans Høyland fra Lyngdal. | Jakobsen, Abreham Elias (I5661)
|
| 43 | Da mannen døde, kunne Marie ikke drive gården alene og solgte den til Hans Høyland fra Lyngdal. | Haaland, Marie (I5662)
|
| 44 | Dankert Orlando Thuland (født 3. februar 1911, død 12. september 1976) var en norsk polititjenestemann og motstandsmann fra Bergen under andre verdenskrig. Han tok realartium ved Bergen katedralskole i 1930, og tok forberedende prøver i filosofi og begynte på det juridiske studiet. Men i 1931 ble han ansatt ved Bergen politikammer, og ble aspirant 1. juli 1934 og ble 1935 fast ansatt som politikonstabel. Før krigen drev han aktiv overvåkning av utenlandske spioner i Bergen og forsøkte å gjemme POT-arkivet da tyskerne inntok byen 9. april 1940. Etter krigen var Thuland en nøkkelfigur under landssvikoppgjøret i byen. | Thuland, Dankert Orlando Emanuel (I17)
|
| 45 | Dankert Thuland drev et dobbeltspill under krigen, da han som bindeledd mellom norsk og tysk politi benyttet muligheten til å skaffe informasjon til nytte for motstandsbevegelsen. Som sønn av en translatør og språklærer hadde han gode tyskkunnskaper, slik at politiledelsen benyttet ham som liaison i 1940, og han var til stede på sentrale møter med tyske myndigheter i Bergen. Thuland gikk dessuten i tyske selskaper og fikk fatt i viktig informasjon, som ble sendt videre til London. Svolværsaken, som hadde forgreininger til politiet i Bergen, ble rullet opp i april 1941. De tre politifolkene Lorentz Strandenes, Georg Christensen og Dankert Thuland ble arrestert 10. april. Da Sipo-sjef Gerhard Flesch oppdaget at Thuland i realiteten var spion og hadde lurt Gestapo, ville han skyte ham på flekken. Men Hauptsturmfürher Johann Behrens fikk forhindret det, fordi han visste at Thuland satt på verdifulle opplysninger, Han torturerte Thuland for å presse ham for informasjon. Dankert Thuland satt sju måneder i isolasjon på Ulven leir uten å avsløre noe før han ble overført til Grini 25. november 1941. 19. februar 1942 klarte Thuland å rømme fra Grini fangeleir til Sverige og videre til England. Flukten fra Grini er gjenfortalt i Arnfinn Hagas bok "Da stjernene frøs". I England jobbet Dankert Thuland i etterretningstjenesten frem til krigens slutt, først under Kristian Gleditsch, siden under Asbjørn Bryhn ved Rikspolitisjefens etterretningskontor. | Thuland, Dankert Orlando Emanuel (I17)
|
| 46 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I3175)
|
| 47 | De hadde 5 barn som var bosatt i Røynebo, men har ikke eiet jord. | Familie: Johannes Larsen / Siri Larsdatter Røyland (F2036)
|
| 48 | De hadde et kort, men meget lykkelig ekteskap. De var begge to med i arbeiderbevegelsen. Men de fikk ikke leve så lenge og døde med bare 2 års mellomrom, kona først. Han hadde et religiøst sinn og var vakt i Stavanger Domkirke. | Melbo, Albert Severin Kristoffersen (I5482)
|
| 49 | De hadde et kort, men meget lykkelig ekteskap. De var begge to med i arbeiderbevegelsen. Men de fikk ikke leve så lenge og døde med bare 2 års mellomrom. Hun hadde brystkreft og var meget syk. Hun lå i 8 måneder før hun fikk lov å dø. | Sivertsen, Anna Helene (I5874)
|
| 50 | De leide på Rongen før de kjøpte gården i 1892 fra Synnevas far. | Rongen, Synneva Olsdatter (I107)
|